Hannahs Hage

En hane og fire høner
Jeg har tatt imot ham fra egget, puttet ham i en kasse og sørget for å gi ham nok lys og mat, jeg har integrert ham i flokken, sakte, sakte for at han ikke skulle bli hakket på. Hver morgen har jeg gått ut, åpnet døra og ønsket ham en god dag, luftet ham, ja, rett og slett gjetet hønene mine har jeg gjort, slik at de skulle få være ekte, frittgående høner uten at reven eller hunden skulle få ete dem.
Og så gjør han det! Han utfordrer meg til hanekamp! Han står der, bruser med fjøra og freser, hopper på meg for å slå klørne i meg. Og han gir seg ikke selv om jeg forsvarer meg og han ruller tilbake, neida, han reiser seg, hopper på igjen, helt til jeg står der og roper om hjelp i åkeren. Rett nok slaktet jeg den gamle hanen her om dagen, så nå har han ingen å kjempe med lengre denne unge jyplingen, og tror kanskje jeg er utfordreren, men nei, sier naboen på 82 år. Han har for få høner og tror at du skal ta noen av dem. Det er jo veldig søtt, men jeg vet, at om noen få dager, da skal jeg slakte min første hane. Og det blir ham.
Til da sniker jeg meg ut i kjøkkenhagen om morgenen, tar tak i tauet som er festet til døra til hønsehuset, står der trygt bak gjerdet og slipper dem ut, så står jeg bak gjerdet og jobber mens hønene tripper på tunet, og jeg vet at alle er lykkelige med sitt, i full harmoni, trygt adskilt fra hverandre. De graver i jorda, jeg graver i jorda, og slik jobber vi sammen, hønene og jeg - og hanen, en stund til i alle fall...