40 typer tomater

Det skulle egentlig bare være 7 typer i år, for det ble altfor mange i fjor. Da hadde vi 24. Nå har vi plutselig førti!

Men vi klarer ikke holde oss, når du får "Kellogs Breakfast" og "Snow-white" eller "Black-Zebra" er det flere enn pappa som vil ha tomater.

Vi bestiller dem hos en bonde i USA som spesialiserer seg på tomatfrø. Et par dager etter at vi har bestilt, kommer de på døren, og vi kan velge og vrake.

De er først sådd inne i små såbrett, men nå er de satt ut i jorden. De passer også ypperlig på en balkong i en stor potte, og skal helst ikke ha for mye regn. Det liker de ikke. Der for er det fint om de får stå under tak, eller du kan kjøpe et sånt lite drivhusskap på Ikea.

Når vi sådde dem ute, og det gjelder også for potter, har vi gravd et ganske stort hull, lagt et lag med gjødsel, og deretter satt planten nedi, ganske dypt, opp til bladene. Jo mer av stilken jo bedre, så ta gjerne av de nederste bladene. Vann godt og sørg for jevnlig tilførsel av vann og gjødsel, gjerne flytende gjødsel.

Fordelen med potter er at du kan ta dem inn hvis ikke alle tomatene rekker å modne før høsten kommer. Det går også an å klippe av grener med tomater og henge dem i taket inne. Da modner de også.

Nå sitter jeg og tenker på hvordan jeg skal bevare alle disse førti typene når vi først begynner å høste dem. Det blir ketchup, både gul, oransje, grønn og rød, og så blir det tomatsyltetøy, som er perfekt til ost, og så skal vi legge på glass for å ha våre egne hermetiske tomater hele vinteren, og kanskje noen soltørkede, eller ovnstørkede som vi legger i olje.

Men aller først skal vi spise så mange vi bare orker hele sommeren! Det gleder vi oss til.

Følg med på http://www.ellenwollen.no/, hvor jeg legger ut oppskrifter etterhvert som tomatene begynner å modne!

Tid for å så rett ut i jorda - eller i pottene dine!

Når jeg er ferdig med alle disse små spirene som skal forsåes inne, gleder jeg meg alltid, for nå er det ikke noe dilling lenger. Nå er det rett ut i jorda, og det er den delen vi liker aller best med kjøkkenhagen.

Litt sent ute er vi, men det er fortsatt håp. Så nå er vi klare for rødbeter, gulrøtter, salat, løk(setteløk), hvitløk(fedd), sukkererter, kålrot, pastinakk og seine poteter som kan gå rett i jorda.

De som passer aller best for dem som har potter på verandaen er salat, gjerne plukksalat, hvitløk( i en stor og vid potte eller halv tønne slik at du får plass til mange) og sukkererter(gjerne i en verandakasse med stativ bak hvor det er muligheter for å klatre)

Gulrøttene kan du gjerne så sammen med løken, og noen fine kornblomster. Bruk gjerne en såkasse med glasslokk på, som du enkelt snekrer sammen. Legg jord i, helst litt sandholdig, så er du klar for å spre frøene utover. Legg en liten stokk der du vil plante, lag en grop på 3-4 centimeter, og strø langs denne, så dekker du til igjen. Vanne godt.
Rødbeter gjør du det samme med.

Hvitløken deler du opp og setter hele fedd i jorda, slik at toppen er et par centimeter under bakken. Tenk at du skal ha nok mellomrom til en hel hvitløk. Prinsippet er det samme i potte.

Salat er aller best i potter, gjerne vide, og de trenger ikke være så dype, siden de ikke har så lange røtter. Kjøp gjerne en blanding, og husk å tynne ut etterhvert som de spirer slik at de ikke vokser oppå hverandre. Så gjerne først i halve potten, og etter tre uker kan du så i den andre halvdelen, og slik ahr du salat hele sommeren.

Da er vi igang, og trenger du ummidelbart flere tips, er det bare å kjøpe "Hannahs Hage - økologisk kjøkkenhage for store og små" (Gyldendal). Der står det alt du trenger å vite for å lage din egen lille - eller store - kjøkkenhage.

Men følg med her også, og del gjerne erfaringene dine med meg!

Fem høner tilbake
Han havnet i gryta til slutt, han gjorde det. Jeg holdt ham etter beina, opp ned, og sa farvel på den mest humane måten du kan slakte en hane på: Du vrir hodet på ham slik at nakken knekker. Snapp, så er det over. Så skolder du den, plukker den, tar ut innvollene, renser den, og så er den gryteklar.
Jeg innrømmer at han og jeg gikk for oss selv bak huset. Ingen fikk se på, og hjerte mitt dunket litt ekstra, det gjorde det.
Så grusomt, sier min venninne. Hvorfor det, egentlig, spør jeg. Er det bedre å oppforstre dem i bur, ta fra dem sjansen til å leve et fritt liv, stappe dem fulle av kraftfor slik at de vokser seg store og feite innen ureimelig tid, svært urimelig tid! Og aldri får plukke og sparke og grave i jorda, slik de liker så altfor godt. Er det bedre å gi dem et liv i et bur på størrelse med et A4 ark, henge dem levende på samlebånd, drepe dem med elektrisk støt, for så å la dem gå igjennom maskineriet uten at en eneste hånd har tatt bort i dem før de ligger vakuumpakket klar for markedet?
Da vil jeg heller ha en lykkelig høne eller hane trippende på tunet, som desverre må se sine beste dager talte når jeg kommer for å ta farvel. Men akk så godt de har hatt det, og så godt jeg får det når jeg spiser det fantastiske kjøttet.
PS! Det kan være et tips å ikke gi dem navn, for det blir det for mange vitser av rundt gryta...