Safranen er her

De dukker opp som små grønne spirer innimellom alt ugresset nå på slutten av oktober. I den spanske mandelåkeren vår. Så kommer det lyslilla hodet fram, og når det åpner seg, åpenbarer det seg lange, tynne, dyp oransje tråder(støvbærere) som henger ut fra midten av den sarte blomsten.

Første gang jeg så naboen gå og plukke blomstene ute i åkeren sin, legge dem pent utover bordet, for så å trekke ut trådene, forsiktig, forsiktig en etter en, forsto jeg hvorfor det koster 20 kroner for ett gram safran. De satt der i mørket, fire stykker, tett rundt et bord under en enkel lyspære. Med vante fingre plukket de safrantrådene og la dem på et lite brett. Den store kurven de hadde sanket med krokus ble til en liten neve tørkede tråder.

Nå har jeg fått mitt eget lille felt ute i åkeren, og jeg føler virkelig at jeg vokter mitt eget gull.

Det er ikke det at jeg skal selge det og bli rik, men det er det at jeg skal få se det spire og vokse, plukke blomstene, ta dem inn, og så skal jeg selv sitter der ved bordet og trekke i de sarte trådene, tørke dem, og så skal jeg ta fram en liten klype når jeg skal lage en god, varmende høstsuppe, eller lussekatter til jul, og så skal jeg nyte, og tenke at det var verdt det, de timene jeg satt der på kne og luket i høstvinden.

PS! Det går fint an å plante safrankrokus i norske hager også. Hvis du setter den ut i juli, kommer den,i motsetning til annen krokus sent på høsten.