Det har vært smått med egg i hønsegården i det siste. Hønene har sett litt rastløse ut, litt nervøse, men ingenting galt, ikke noe vi kan se i alle fall. De ser ut til å leve godt side om side med endene.
Men i går kom naboen bort, og spurte om vi ville ha en hane, og det ville vi egentlig, selv om det ser ut til at hønene klarer å holde fin orden selv også. Ingen store konflikter, ingen fjær som blir til ti høns, ingen fjærløse fugler heller. Men vi trenger en hane slik at vi kan få flere kyllinger til våren.
Så hanen kom, slapp inn, løp rundt som en gal, flyktet fra både høner og ender, stakkar. Det ble enorm kakling og kvekking der inne. Så etter noen minutter begynner han å vise sin styrke den nervøse unge "mannen". Galer litt, bruser med fjærene, forsvarer seg, og tar seg til rette, som en hane skal gjøre.
Og jaggu meg, dagen etter ligger det tre egg i rugekassa, gitt! Naturen er underlig.
Hvem sa at vi ikke trenger haner... Og det ser visst ikke ut som det gjør noe at han er yngre heller...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar