Dyrke, bytte gi bort-middag

Det gikk litt sånn sakte opp for oss i dag, mens vi satt samlet rundt middagsbordet. Med tomater og agurk vi hadde dyrket selv, lammepølse fra bygda mi som mormor hadde gitt til oss, økologiske poteter i gave fra en venn som ikke ville selge dem fordi de var for små, og kapers vi hadde byttet til oss fra naboen. Vi hadde faktisk en nesten gratis, økologisk, miljøvennlig middag på bordet. Og det var så utrolig tilfredsstillende.
Selv har jeg vokst opp med lokale leverandører i ei lita bygd der de beste og ferskeste lokale råvarene stort sett har glimret med sitt fravær i butikkene. Vilt, fersk fisk, bær og frukt, som det har bugnet av rundt oss, har du stort sett måttet skaffe deg selv. Før var det greit å bestille det meste av dette hos kjøpmannen på hjørnet, men det var helt til kjedene tok over. Så vi ordnet og styrte selv. Noe plukket vi, andre ting fanget vi, og noe kunne vi bestille av lokale leverandører.
Hver sensommer var vi på tur og plukket blåbær og tyttebær, fulle spann med bær som ble saftet og syltet og satt i "matboda". Så var det ned til bestemor Kristensen for å plukke plommer, deretter inn på Helsem for å høste prinserepler, og til besten for å plukke pærer, rips og solbær. Kassene ble fulle, resten havnet i magen under plukking. Noen hadde noe som ikke vi hadde, og så hadde vi noe som de ikke hadde, og så byttet vi til oss slik at alle hadde alt. Og slik sikret vi oss de lekreste lokale spesialiteter og råvarer uten egentlig å tenke så mye over det.
Men det gjør vi nå. Vi tenker på at lokale råvarer er bra, at naturlige matvarer er enda bedre, og at ren mat og ikke bearbeidet mat, mat som kommer rett fra jord til bord er bra for oss, men så har vi ikke denne tiden da, til å plukke og sylte og safte, sanke og fange. Eller har vi det?
Hvis vi byttet litt, og dyrket litt, og ga bort litt, og støttet de som selger lokalt, ja da kan vi sitte her ved middagsbordet og kose oss med alle godsakene uten at det egentlig har kostet oss så veldig mye, hverken av tid, penger eller miljøbelastning. Det er sånt man blir glad av.